BLÅVEDSOPPER	MUGGSOPPER	RÅTESOPPER	BIOLOGI	GARANTIER
IMPREGNERING	SANERING	SOPPKONTROLL	LUFTANALYSER	HUSSOPP

Det finnes en rekke sopparter som kan angripe bygninger dersom de får de rette livs- betingelsene.
For å få soppangrep i en bygning er det imidlertid mange faktorer som må være tilstede. Soppen må ha tilgang på fukt, næringskilde, temperatur.

Det er også vesentlig hvor lenge disse faktorene er tilstede.

Den viktigste komponenten for å starte en soppvekst er imidlertid tilgjengeligheten av fuktighet.

Råtesopp som f.eks. Ekte Hussopp (Serpula lacrymans) må ha fuktighets- innhold på ca. 20% av treets tørrvekt for å starte sin vekst, og har tilnærmet optimale forhold ved
ca. 27%. Ekte hussopp kan etter at den er kommet i vekst også til en viss grad angripe tørt trevirke.

Fjerner man fuktkilden vil soppens vekst avta, og etter hvert vil organismen kunne gå i en dvaletilstand som kan vare i flere år.

Tilkommer det ny fukt vil soppen igjen kunne blomstre opp og fortsette sin nedbrytings-prosess i trevirket. Ekte hussopp angriper i hovedsak trematerialer som gran og furu, men trives også på trefiberplater, papir, forhudningspapp, m.m.

Livssyklus til Ekte hussopp (Serpula lacrymans)

Med utgangspunkt i fuktig treverk kan soppen bruke mur som "bro" for å slå rot i treverk som ligger lengre unna.

I mange tilfeller har man sett at soppen på denne måten brer seg fra loft til kjeller i eldre bygårder.

Hussoppen bryter ned treverkets bæreevne slik at en risikerer å tråkke tvers gjennom et soppangrepet gulv.
Bærekonstruksjoner som bjelkelag i teglsteinsbygninger blir i mange tilfeller så deformert og nedbrutt av soppens herjinger at bæreevnen praktisk talt forsvinner.

HVORDAN NEDBRYTER EKTE HUSSOPP TREVIRKE ?

Soppsporer finnes overalt i luften, og de fraktes omkring med luftstrømmer.

Når sporene faller ned på et egnet substrat vil det (ved riktige temperatur og fuktforhold) kunne vokse ut en hyfe.
For at soppens sporer skal kunne spire og danne hyfer må det være tilgang på organisk næring, fukt samt passe temperatur. (Ca. 20 grader Celsius)

Et nettverk av hyfer som danner mycel, vokser på eller i trevirket. I begynnelsen har mycelet utseende som hvitt "bomull" , men etterhvert vil utseende endre seg og bli mer skinnaktig. I det skinnaktige mycel dannes det strenger som etter hvert kan bli inntil blyanttykke. I disse soppstrengene transporteres både vann og næring. Vedcellene nedbrytes i en prosess hvor soppens hyfer skiller ut enzymer. Når hyfene trenger inn i treets vanntransporterende rør som er oppbygget av hemicellulose, cellulose og lignin, oppløser de ved hjelp av oxalsyre hemicellulosen, som opptas av soppen som næring. Deretter spaltes treets cellulose ved hjelp av flere enzymsystemer.

Den oxalsyre som soppen selv "produserer" vil måtte nøytraliseres dersom soppen skal kunne utvikle seg videre. Til dette er soppen avhengig av en kalkkilde.
Hvis det ikke er tilgang på kalk (mørtel,leire, murpuss, betong, steinull,leca, mm) vil soppen utrydde seg selv på grunn av den sterke syre som er produsert.

Nedbrytningsprosessen medfører at treverket får en karakteristisk brunfarge (brunråte), og at det sprekker opp på langs og tvers i karakteristiske klosser.

Når nedbrytingsprosessen er "fullført" gjenstår det kun en brunlig humus totalt uten styrke.