|
All råte er sopp, men på folkemunne skiller en mellom sopp og råte.
Sopp er noe man kan se i form av fruktlegeme, strengedannelse og mycel, mens råte ikke viser seg på annen måte enn at trevirket brunfarges og deformeres.
Det finnes en rekke forskjellige sopper som kan angripe våre hus.
Ved fukt / råtesoppskade i en bygning er det meget viktig å først artsbestemme soppen for å kunne iverksette de riktige tiltak.
Innen kategorien råtesopper finner vi blant annet ekte hussopp (Serpula lacrymans) som er den mest fryktede skadesoppen i hus.
Har en mistanke om at huset er angrepet av sopp, er det viktig å tilkalle ekspertise for utredning av skadeomfang.
Actum har egne spesialutdannede konsulenter og teknikere som kan foreta utbedring av alle typer fukt / soppskader i bygninger.
| Her er en oversikt over de vanligste råtesopper vi finner i bygninger: |
Soppnavn |
Latin |
Lokalisering |
| Ekte hussopp |
(Serpula lacrymans) |
Innvendig i hus på følgende konstruksjoner : fuktig tegl / mur / betong / murpuss, murpaneler, bjelkehoder, søyler, gulvbord, spikerslag, vinduskarmer, med mer. |
| Vedmusling |
(Gleophyllum sepiarium) |
Vinduskarmer, terrassedører, limtredragere, søyler, takkonstruksjoner. Krever høy fuktighet og høy temperatur. |
| Kjellersopp |
(Coniophora puteana) |
Både innvendig og utvendig i fuktige trekonstruksjoner som eks. ytterkledning, vindskier, terrassedører, gulvbord, gulvbjelker, sperrer, sutaksbord, med mer. Finnes også i naturen i trestubber og lignende. |
| Tømmersopp (Poria) |
(Fibroporia vaillantii) |
Gulvkonstruksjoner over krypkjeller, gulvkonstruksjoner under bad / vaskerom, takkonstruksjoner. |
| Kjellerbegersopp |
(Peziza cerea) |
Murvegger, teglsteinsvegger, jordgulv, baderomsfliser, trematerialer - krever meget høy fuktighet. |
| Vanlig tåresopp |
(Dacrymyces stillatus) |
Ytterkledning, vindskier, terrassedører, gjerdestolper, limtredragere, rekkverk, hagemøbler, osv. |
|
